Glippsone og utenforskap
For at en straffedømt skal kunne starte et nytt og bedre liv etter soning, er jobb eller utdanning en av de viktigste faktorene. All forskning og levekårsundersøkelser underbygger dette.
Fra en innsatt er ferdig sonet til han/hun er i aktivitet gjennom NAV kan det gå flere måneder. Disse månedene er den mest sårbare perioden for de som nettopp har sonet. I denne «glippsonen» er det dessverre mange som faller tilbake til ny kriminalitet.
Her kommer Sammen for livet inn med vårt tilbud: Vi hjelper den domfelte i jobb FØR de er ferdig sonet, og på denne måten unngås glippsonen.
Sammen for livet har svaret på myndighetenes oppfordring til inkludering
«Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det.»
- fra Hurdalsplattformen
”Vår visjon er et samfunn der alle kan delta. Vi skal senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne og de som har pådratt seg hull i CV-en."
- tidligere Statsminister Erna Solberg
Domfelte som soner i åpne fengsler kan begynne eksterne utdanningsløp to år før planlagt løslatelse. I soningens siste år kan de domfelte få frigang, dvs. at de kan gå ut av fengselet på dagtid og jobbe. Den dagen de er ferdig sonet har de fast arbeid å gå til og de kan ha skaffet seg bolig. Altså være en ”vanlig” samfunnsborger fra dag èn. Sjansen for å falle tilbake til kriminaliteten er sterkt redusert.
Sammen for livet jobber med å få høyt motiverte straffedømte ut i ordinære jobber eller et utdanningsløp i perioden mellom 1/3 og 2/3 soning, da de har mulighet for frigang (se ill. under). Vi starter prosessen med en samtale, hvor vi kartlegger den straffedømtes motivasjon. Deretter tar vi kandidatene med gjennom et opplegg over flere uker hvor vi kartlegger, motiverer og heier frem den enkelte kandidat ferdigheter og potensiale. Vi bruker blant annet refleksjonsverktøyet InFlow24for å bli godt kjent med hver enkelt.
Videre jobber vi med å finne riktig jobb til disse personene, ikke person til en gitt jobb. Vi hjelper til med papirer og søknad om tilskudd fra NAV, og når kandidaten har kommet i jobb, følger vi opp den ansatte i hele tre år. Vi tar ingen formidlingsprovisjon.
Kriminalitet koster det norske samfunnet minst 88 mrd kroner årlig, dvs 17.500 kroner pr innbygger.
Kilde: Politihøgskolen Tallene er fra 2009
Samfunnsøkonomisk er SFLs modell en vinner - kommunene både sparer og tjener penger på at SFL får innsatte raskt i jobb. Personen blir skattebetaler, og sparer det norske samfunnet for store beløp.
For den tidligere straffedømte er det en motivasjonsfaktor å kunne motta lønn fra en arbeidsgiver i stedet for å motta stønad fra NAV. Det er større sjanse for at den tidligere innsatte holder seg borte fra ny kriminalitet når motivasjonen er høy og fallhøyden stor.
SFL følger opp den tidligere straffedømte i tre år, fordi vi vet at stabilitet og kontinuitet er viktig for å lykkes. Vi er med på å skape et tryggere samfunn – vil du ha en ”yrkeskriminell” eller en ordinær arbeidstaker som din nabo?
Statsrådenes bekymring
”Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017-2021” er et strategidokument fra departementene, underskrevet av Bent Høie, Jan Tore Sanner, Anniken Hauglie, Torbjørn Røe Isaksen og Per-Willy Amundsen.
Utdrag: (…) Dersom kriminalomsorgen skal kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag, blant annet å forebygge ny kriminalitet, må andre sektorer ivareta sitt ansvar for blant annet helse- og omsorgstjenester, bolig, opplæring, arbeidsrettede- og sosiale tjenester. Ved tilbakeføring etter gjennomført straff, kan det oppstå samordningsutfordringer eller «glippsoner». (…) (…) Et systematisk arbeid med å motvirke glippsoner vil bidra til at flere kommer i utdanning eller arbeid etter gjennomført straff, noe som igjen vil redusere tilbakefallet til kriminalitet og bedre integreringen. Samtidig må vi styrke vår kunnskap om faktorer som påvirker risikoen for tilbakefall. Tiltakene i denne strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfun¬net ellers, slik at innsatte kan leve et framtidig liv uten å begå ny kriminalitet. (…)
SFL finner riktig jobb til en motivert person, ikke person til en gitt jobb
Vi hjelper innsatte/domfelte som ønsker å komme tilbake i jobb eller utdanning etter modell av det arbeids- og inkluderingsbedriften iFokus i Larvik gjør – at all arbeidspraksis er basert på jobbsøkers ønsker, ferdigheter og forutsetninger.
Ved å starte et løp før endt soning, unngår man ”glippsonen” – tiden fra den innsatte/domfelte løslates fra kriminalomsorgen til man er i gang med livet – altså jobb, utdanning, bolig, fritidsaktiviteter osv. I denne perioden er den innsatte/domfelte svært sårbar for tilbakefall. Altfor mange begår ny kriminalitet.
Her kommer SFL inn med vårt unike tilbud: Vi sørger for at den innsatte/domfelte er i gang med et lovlydig liv – et såkalt A4-liv – i det han/hun løslates fra kriminalomsorgen. Vi unngår glippsonen. Domfelte med frigangsmulighet kan begynne eksterne utdanningsløp to år før planlagt løslatelse, og arbeidspraksis ett år før planlagt løslatelse.
Straffegjennomføringsloven § 41 - Forberedelse til løslatelse
Kriminalomsorgen skal i god tid forberede og bidra til at forholdene legges til rette for prøveløslatelse. Dette gjelder så langt mulig også overfor innsatte som gjennomfører kortere fengselsstraff. Det skal i nødvendig utstrekning tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller pr ivatpersoner som kan yte bistand for å oppnå ordnede boligforhold, arbeid, opplæring eller andre tiltak som kan bidra til en lovlydig livsførsel etter løslatelse
Straffegjennomføringsloven § 20 - Frigang
Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen av straffen.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for frigangen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.